Oppsett av personlig budsjett fører med seg flere viktige fordeler. Det gir deg en bedre oversikt over privatøkonomien, med muligheten til å spore hvilken vei pengene tar hver måned. I denne artikkelen kan du lese mer om følgende punkter:

  • Hvilke poster et budsjett bør inneholde.
  • Hvordan budsjettet bør struktureres.
  • Hvilke verktøy du kan benytte.

Hvilke poster bør budsjettet inneholde?

Budsjettet behøver ikke være komplisert og det er ofte lite som skal til for å hente inn alle nødvendige tall. I hovedsak er det kun 3 typer informasjon du trenger:

  • Inntekter (både faste og variable).
  • Kostnader (både faste og variable).
  • Husholdningens kontantstrøm.

Vanligvis vil et personlig budsjett gjelde for én måned, men du står fritt til å velge et annet tidsintervall. Noen velger for eksempel å budsjettere for et kvartal eller halvår frem i tid.

Fikk du med deg? Disse skattefradragene kan du kreve på lånet ditt.

Begynn med kostnadene

Vi anbefaler deg å benytte et elektronisk regneark med formler når du setter opp budsjettet. Hvilken rekkefølge du velger har ikke så mye å si, såfremt du føler at tallene stemmer overens. Samle inn følgende informasjon:

  • Kvitteringer og regninger.
  • Kontoutskrifter fra nettbanken.
  • Andre dokumenter som hjelper deg kartlegge forbruket ditt.

Faste kostnader er det du må betale hver måned (med en viss forutsigbarhet). Det inkluderer utgiftsposter som strøm, vann, forsikringer og nedbetalinger på gjeld. Glem heller ikke å inkludere avgifter du betaler kun noen få ganger i året, slik som årsavgiften på bil.

Variable kostnader er alle kostnader som ikke enkelt lar seg planlegge frem i tid. Det inkluderer alt fra penger brukt på kino og underholdning, til kjøp av feriereiser for familien. Vurder å legge inn et par ekstra tusenlapper i denne posten hver måned, for å dekke uforutsette kostnader.

Inntekter

Inkluder følgende når du samler inn informasjon om husholdningens inntekter. Noter i tillegg ned datoen når hver inntektspost står på konto.

  • Lønnsinntekt
  • Inntekter fra staten (f.eks barnetrygd eller attføringspenger).
  • Diverse leieinntekter (utleie av kjellerleilighet etc.).
  • Feriepenger.
  • Andre inntekter du kan rimelig forvente å motta i løpet av året.

De fleste av oss har en relativt forutsigbar inntekt, som følge av faste arbeidsforhold. Det gjør jobben enklere når vi kalkulerer faste og variable inntekter.

Vurder i tillegg om du skal legge inn verdien av eiendelene dine. Her kan det være greit å liste opp hvor mye penger du ønsker skal stå igjen på sparekonto hver måned. Budsjettet bør også inkludere faste trekk til en bufferkonto.

Husholdningens kontantstrøm

Kontantstrømmen forklarer tidsforholdet mellom husholdningens inntekter og utgifter. Det er viktig å ha penger tilgjengelig når det trengs. Hensikten er å kunne betale en regning innenfor den gitte forfallsdatoen, slik at vi unngår inkassosalær og andre unødvendige kostnader.

Husholdningens kontantstrøm bør alltid være positiv, som igjen betyr at utgiftene aldri overstiger inntektene på en gitt dato.

Sett derfor opp en enkel oversikt basert på forfallsdatoen til husholdningens faste kostnader. Sammenlign dette med inntektene dine, og sørg for at du har nok penger til å betale regningene i tide.